| Chapter 44 |
1 | Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
|
2 | Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
|
3 | Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
|
4 | For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
|
5 | Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
|
6 | Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
|
7 | For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
|
8 | men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
|
9 | Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
|
10 | Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
|
11 | Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
|
12 | Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
|
13 | Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
|
14 | Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
|
15 | Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
|
16 | Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
|
17 | når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
|
18 | Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
|
19 | Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
|
20 | så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
|
21 | Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
|
22 | skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
|
23 | Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
|
24 | Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
|
25 | Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
|
26 | For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
|
27 | Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
|