| Chapter 116 |
1 | Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
|
2 | For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
|
3 | Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.
|
4 | Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
|
5 | Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
|
6 | Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
|
7 | Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
|
8 | For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
|
9 | Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
|
10 | Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
|
11 | Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
|
12 | Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
|
13 | Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
|
14 | Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
|
15 | Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
|
16 | Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
|
17 | Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
|
18 | Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
|
19 | i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
|